Vel hjemme etter andre studiesamling i Oslo (etterutdanning for gestaltterapeuter) bobler jeg fortsatt av glede for å ha gjenoppdaget potensialet i gestaltterapi. Denne muligheten til å utforske, erfare og diskutere gestaltterapi i praksis, sammen med andre terapeuter, lærere og veiledere er en berikelse som jeg ser frem til å ta med meg videre. Jeg blir også påminnet om hvordan erfaring fra gestaltterapi spiller en stor rolle for hvordan jeg håndterer krisesituasjoner, bearbeider vanskelige følelser og takler hverdagslige utfordringer i eget liv.

Prosessen fra jeg først hørte om gestaltterapi, for 15 år siden, til jeg tok steget å søke opptak ved NGI tok mange år. Jeg var svært sliten og stresset etter lang tid med sykdom og smerter. Selvfølelse og selvtillit var synkende. Jeg kjente meg utilstrekkelig på flere plan og det var utfordrende å balansere morsrollen, jobb, hjem og flere andre aktiviteter når kroppen ikke fungerte. Samtidig kjente jeg et økende behov for å utfolde meg mer, som ikke ville slippe tak. Jeg ønsket å bli gestaltterapeut. Dersom jeg skulle hjelpe andre til å se sine ressurser, trengte jeg også å gjøre noe med hvordan jeg så meg selv. Jeg begynte med egenterapi, som var ett av kriteriene for opptak ved instituttet.

Terapeuten jeg hadde funnet frem til var åpen, imøtekommende, undersøkende, bekreftende, direkte, personlig og medfølende i møte med meg. Mine etablerte «sannheter» om meg selv og omverden ble utfordret. Jeg opplevde å ha en egenverdi, utover det jeg skulle prestere. Sammen utforsket vi blant annet hvordan mine omgivelser, tanker, følelser og handlinger påvirket kroppen min og hvordan kroppen påvirket hvordan jeg tenkte, følte og handlet i omgivelsene mine. Jeg lærte å kjenne egenomsorg og bli bevisst på hvordan jeg støttet eller saboterte meg selv og ble oppmerksom på hvordan relasjoner påvirket hverandre. Jeg lærte å orientere meg og finne støtte i vanskelig terreng med å anerkjenne situasjonen jeg var i.

Etter en tid oppfordret terapeuten meg å søke opptak ved NGI. Jeg ble overrumplet (fremtidsdrømmen min hadde jeg valgt å holde for meg selv). Terapeutens tillit og små dytt gjorde at jeg tok mot til meg og søkte. Det var en fantastisk følelse å få svar fra instituttet at jeg var kommet inn, etter først å ha blitt intervjuet og evaluert. Drømmen skulle realiseres i virkeligheten.

Veien mot målet var både spennende og krevende. I løpet av studiet lærte jeg å regulere hensynet til kroppens behov og samtidig ta vare på lysten til å være aktiv og deltakende. Jeg oppdaget hvordan jeg støttet meg selv ved å stille høye krav, bite tenner og ta meg sammen for å handle, som i noen situasjoner kunne være lite hensiktsmessig. Det var vanskelig og strevsomt, men gradvis fant jeg mer fleksible måter å støtte hele meg på (ikke bare ved å være viljesterk). Gjennom terapi lærte jeg å lytte til meg selv, hente støtte fra omgivelsene og akseptere meg for den jeg var. Jeg opplevde å være en ressurs både for meg selv og omgivelsene.

Det er fint å tenke tilbake på den første tiden, hvor alt var nytt, spennende, skummelt og strevsomt. Studiet var erfaringsbasert med stort fokus på egenprosess og etter hvert klinisk praksis. Teori og praktisk erfaring gikk hånd i hånd og jeg fikk opparbeidet kunnskap om bevisst tilstedeværelse gjennom meditasjon, utforskende eksperimenter og refleksjoner. Vi skulle lære å snakke for oss selv, hvordan vi er i kontakt med omgivelsene våre og hvordan vi tilpasser oss situasjonen. Vi påvirker og påvirkes av det vi omgir oss med til en hver tid. Jeg erfarte at jeg ikke er statisk som person, men tilpasser meg etter beste evne fra situasjon til situasjon. Når jeg er åpen for denne nye innsikten, om meg i møte med verden, er jeg også mer bevisst på hvilke valgmuligheter jeg har i øyeblikket. Slik er jeg også bedre rustet til å ivareta egne behov i ulike situasjoner.

Det er prosessen til økt innsikt jeg elsker med gestaltterapi – den sanselige opplevelsen av å bli kjent med hvordan jeg er i kontakt med meg selv og mine omgivelser til en hver tid. Mitt hjerte banker for hvordan muligheter kan synliggjøres ved gestaltterapi. Gjennom å praktisere gestaltterapi som terapeut har jeg også hatt mange fine møter med klienter, hvor nettopp denne bevisstgjøringsprosessen er avgjørende for å erfare endring. Jeg kjenner meg heldig som får være med på slike nære øyeblikk.

Mitt hjerte banker for gestaltterapi som psykoterapeutisk metode. I høst startet jeg etterutdanning for gestaltterapeuter, ved Norsk Gestaltinstitutt høyskole i Oslo. Nå som flyskrekken min er under god kontroll kjennes det som en seier i seg selv(!). På studiesamlingene har jeg møtt andre erfarne terapeuter og blir igjen påminnet om potensialet som ligger i kontakt og dialog. Selv om det er noen praktiske utfordringer knyttet til deltakelsen i Oslo, finnes det både muligheter for å tilpasse omgivelsene til meg og for meg å tilpasse meg omgivelsene. Med tilstrekkelig balanse mellom aktivitet/hvile, gode hjelpemidler og en åpen innstilling er det meste mulig. Jeg er inspirert og motivert til å dykke videre inn i gestaltuniverset og gleder meg til fortsettelsen.

– Tone E.